Ny pasientapplikasjon
Sammen med Helse Vest har vi utviklet en ny pasientapplikasjon som gjør at pasienten enkelt og med få tastetrykk kan kommunisere behov direkte til ansvarlig sykepleier. Målet er både å redusere antall dobbeltturer og samtidig gjøre det lettere for ansatte å prioritere henvendelsene.
Med dagens snortrekk vet man ikke hva pasientene vil før sykepleier kommer inn på rommet, og dette resulterer ofte i tidskrevende dobbeltturer. Mange enerom og lange avstander skaper utfordringer og et økt behov for effektivisering. Vi vet også at flere pasienter kvier seg for å bruke snortrekket for det de tenker er bagateller fordi de ikke ønsker å være til bry.
Klar strategi
Planlagte nybygg vil innebære stor grad av ensengsrom og lange avstander. Sentrale mål i Helse Vest RHFs strategi er effektivisering for å klare å håndtere alle enkeltrommene, å lage løsninger som reduserer belastningen for medarbeidere, og å kunne trygge pasientene på ensengsrom i størst mulig grad.
Ny pasientapplikasjon
Gjennom tett samarbeid med Helse Vest IKT har vi utviklet en ny pasientapplikasjon som gjør at pasienten enkelt og med få tastetrykk kan kommunisere behov direkte til romansvarlig. For å trygge pasienten om at innmeldte behov er registrert, vil det i pasientens grensesnitt synliggjøres at varselet er sett av helsepersonell.
Målet er både å redusere antall dobbeltturer og samtidig gjøre det lettere å prioritere mellom innmeldte behov.
Utover ønsker som å bringe et glass vann eller hjelp til toalettbesøk, kan pasienter gjennom videre autentisering med ID-porten få tilgang til relevant informasjon knyttet til oppholdet fra samme applikasjon. Pasienten vil eksempelvis kunne finne informasjon om hvem som er ansvarlig sykepleier og når man har timeavtaler på sykehuset , samt annen relevant informasjon som sykehuset har registrert om deg som pasient. Målet er å dele informasjon som er nyttig ved opphold på sykehuset. Dette vil bidra til å dekke et informasjonsbehov for pasienten, gi pasienten større oversikt og kontroll over egen hverdag som innlagt pasient på sykehuset og potensielt avlaste helsepersonell.
Supplement til snortrekket
Snortrekket vil fortsatt bestå for andre typer varslinger, og kan også benyttes av pasienter som av ulike årsaker ikke kan eller ønsker å bruke den digitale løsningen.
Høy involvering av tjeneste- og interaksjonsdesignere har vært viktig for å sikre optimal brukervennlighet og universell utforming. Applikasjonen kan hentes opp på pasientens smarttelefon eller nettbrett, og vil tilrettelegge for at pasienter med nedsatt syn skal kunne bruke personlige innstillinger på egne digitale enheter.
Det er viktig å understreke at informasjonen ikke skal erstatte innholdet man finner på Helsenorge. Det som er viktig før eller etter sykehusopphold som eksempelvis prøvesvar, informasjon om diagnose, pasientjournal, skal fremdeles ligge på Helsenorge.
Brukerinvolvering i utviklingsfasen
Brukerinvolvering av ny pasientapplikasjon har foregått gjennom god involvering og testing med erfarne ansatte og inneliggende pasienter på Kvinneklinikken. Prototyper er utprøvd på ulike pasientgrupper i ulike alderstrinn, og det er ekstra gledelig med de positive tilbakemeldingene rundt brukervennlighet og motivasjon for å ta i bruk løsningen. Brukerutvalget, referansegruppen og representanter fra ungdomsrådet har også vært viktige ressurser i utviklingsfasen.
Driftsettelse
Kvinneklinikken i Bergen er først ut med planlagt driftsettelse høsten 2023. Ytterligere innføring er under planlegging, hvor de andre nye sykehusbyggene i Helse Vest står for tur, bl.a. nye Stavanger universitetssykehus som åpner i 2024.
Forventninger til gevinstrealisering
Det ønskes å oppnå tydeligere kommunikasjon og varsling mellom pasient og personale. Pasienter skal, så langt det er mulig ha oversikt over sin daglige plan og på den måten kunne bidra i sitt pasientforløp under opphold på sykehus. En informert og opplyst pasient vil også kunne bidra i pasientforløpet. Det er et mål å kunne avlaste medarbeidere på sengepostene og redusere unødvendige oppgaver. Dette kan være å passe på at pasient er til stede ved avtalte prosedyrer, at medarbeidere kan få konkrete meldinger fra pasient, at det er den rette medarbeideren som får informasjon.
Ved å gi pasienter en mulighet til å spesifisere at varsling er kritisk gjennom snortrekk, eller mindre kritisk gjennom pasientapplikasjonen, vil klinisk personell i større grad kunne prioritere mellom oppgaver, og også få informasjon om pasientens behov. Denne informasjonen vil også ha stor nytteverdi for oppfølging av pasienter på isolasjonsrom.
Videre tilrettelegger løsning for effektivitetsnytte ved for eksempel muligheten til å ta med et glass vann inn til pasienten uten at man først trenger å gå inn for å avdekke behovet. For øvrig vil klinisk personell sin vurdering av pasientens tilstand alltid være førende, og det gjelder også ved oppfølging av differensiert varsling.
Introduksjon av ny funksjonalitet vurderes fortløpende. Muligheter for å legge til innhold som både avlaster personalet og bedrer oppholdet for pasienten er i vurderingsfasen. Dette er bare begynnelsen.