Helseministeren mener sykehusene må jobbe smartere
Helseministeren vil at sykehusene skal jobbe smartere og flytte flere oppgaver fra sykepleiere til fagarbeidere.
I Helseminister Ingvild Kjerkols sykehustale ble behovet for oppgavedeling understreket for å optimalisere bruk av tilgjengelig kompetanse og møte mangelen på helsepersonell i fremtiden. «Vi står ved et veiskille. Vi må jobbe smartere. Men politikerne må også legge opp til at det er mulig. Gjennom hensiktsmessig oppgavedeling, digitalisering og innovasjon. Og vi må ha helsenæringen med på laget.»
Fokuset ligger altså på å jobbe smartere, blant annet gjennom oppgavedeling, uten tydelige referanser til hvordan dette skal skje i praksis. DNV Imatis har gjennom mange år vært godt posisjonert til å møte denne utfordringen gjennom våre etablerte løsninger, hvor samhandling og oppgavehåndtering er to av kjerneområdene.
Smidig oppgavehåndtering og effektiv kommunikasjon
En sentral komponent i DNV Imatis’ løsning er den smidige oppgavehåndteringen. Funksjonen spiller en avgjørende rolle i å sikre sømløs kommunikasjon og samarbeid. Ved å integrere alle avdelinger i et enhetlig teknologisk økosystem, legges til rette for informasjonsflyt i sanntid fra akuttavdelinger til sengepost og støttetjenester som renhold, vedlikehold og transport. Dette systemet muliggjør effektiv håndtering av oppgaver, som erfaringsmessig gjenspeiles i raskere respons.
Referanser fra tidligere implementeringer viser tusenvis av oppgaver behandlet i løpet av de første ukene. Dette forbedrer ikke bare driftseffektiviteten, men bidrar også til et tryggere og mer koordinert miljø.
Kompetansebasert oppgavefordeling
«Mangel på fagfolk i fremtiden gjør at vi må bruke kompetansen smartere. Derfor får sykehusene gjennom oppdragsbrevet beskjed om å prioritere oppgavedeling slik at folk får brukt kompetansen sin der det trengs mest» sa helseministeren til FriFagbevegelse.
Ved å integrere kompetansebaserte kriterier i oppgavehåndteringen hvor hver bruker definerer sine egne kompetanser, vil man kunne sørge for at oppgavene tildeles basert på disse definerte ferdighetene. Dette gir ikke bare raskere agering på oppgaver, men sikrer også at oppgavene utføres av personer med riktig kompetanse.
Ved å benytte mobilapplikasjoner eller integrasjoner mot eksisterende systemer, kan brukerne effektivt melde seg disponible og velge spesifikke områder hvor de er kvalifiserte til å håndtere oppgaver. Dette skaper en oversiktlig liste over tilgjengelige oppgaver basert på brukerens kompetanse og preferanser.
Denne tilnærmingen gir for eksempel en portør eller sykehusvert, som kanskje jobber over flere områder, muligheten til å få oppgaver de kan bistå med over hele bygget. Samtidig kan en assistent på en avdeling som ikke kan bevege seg så langt, enkelt velge sin etasje eller fløy, og til og med spesifisere eksakte soner der de kan bidra.
Ressursstyring
Helseministeren understreker også viktigheten av å bruke teknologi for å støtte effektiv bruk av tid og ressurser. «Vi vil prioritere digital samhandling for å legge til rette for gode pasientforløp og en smartere arbeidshverdag.» Dette finnes det allerede gode løsninger for. Digitale oversiktstavler som kombinerer logistikk med forvaltning av ressurser og pasienter bidrar ikke bare til bedre ressursstyring, identifisering av flaskehalser og optimalisering av arbeidsprosesser, men forbedrer også samarbeidet og pasientsikkerheten.
Tilpasning til ulike helsemiljøer
En avgjørende faktor er at man benytter systemer som tilpasses brukerne -og ikke motsatt. Det kreves også fleksibilitet som i takt med utvikling, endring i arbeidsflyt og nye behov, alltid speiler og samsvarer gjeldende og ønskede arbeidsflyter innen hver organisasjon. Denne fleksibiliteten og muligheten for tilpasning tilrettelegger for kontinuerlig forbedring. Samtidig styrkes samarbeidet og effektiviteten, og skaper en positiv innvirkning både for pasienter og ansatte.
Som respons på Helseminister Ingvild Kjerkols oppfordring om smartere bruk av helsevesenets ressurser, så finnes det allerede løsninger i dag som støtter forventningen om oppgavedelegering og smartere, arbeidslettende måter å jobbe på.
Men det kommer ikke av seg selv, og suksessen følger ikke automatisk med anskaffelsen av verktøyene som potensielt kan realisere store gevinster. Endringsledelse spiller en avgjørende rolle i suksessfull implementering. Det er ikke bare et spørsmål om å introdusere teknologiske verktøy, men å omfavne nye arbeidsmetoder, og å jobbe annerledes -og smartere. Ikke bare for én yrkesgruppe, men for samtlige roller på tvers av sykehuset.